Porsgrunn All Star Band

Dagbok

fra turen
ført i pennen av
Herr Anders

---

Porsgrunn den 18. mai 1995

Klokken 08:40: Hjembyens lune trygghet forlatt etter iherdig avfotografering fra lokalpressen. Under bussreisen til flyplassen ble en rekke folkelige sanger avsunget unisont, dog i forskjellige tonearter. Enkelte av de vitsene som ble oss tildelt over høyttaleranlegget egner seg i liten grad på trykk. Enhver må selv sensurere de bidrag som skal videreføres i de private hjem etter hjemkomst.

Som alle vet har kroppen stundom påtrengende behov som må dekkes, og de lystige musikanter forlangte bussen stoppet ved Drammen, for å dekke de førnevnte. Stadig stigende humørkurve.

Vel framme ved flyplassen ble det meste av tiden brukt til å stå i kø. Her var det bare å tie og tåle. Fra den ene køen til den neste var ikke køen lang. På dette stadiet i reisen var tålmodigheten helt på høyden, lykkelig uvitende om den ventingen som skulle komme til å kreves senere.

Men kjære leser, hvor lenge var Abraham i Paris? Etter landingen på Island ble det proklamert at vårt fly videre nok var en smule forsinket. Denne smulen vokste seg etter hvert som tiden gikk til en nokså langtekkelig periode. 5-6 timer er en god stund på et avgrenset område. Da alle butikker var gjennomsøkt, måtte enkelte korte tiden ved baren. Kroppen fikk sitt, og roen senket seg deretter over forsamlingen. Til tross for den lange forsinkelsen bevarte reisedeltakerne sinnsro og godt humør. Vel ombord i flyet kunne jo dette bare gå den riktige veien. Mat og kinofilm holdt enkelte beskjeftiget underveis, men de fleste henfalt til søvn.

Fremme på Kennedy Airport ble vi hentet av en meget blid og hyggelig representant for 17.-maikomiteen i New York.

Vel fremme på Budget Motorhotel smakte det bra med en seng. For de fleste hadde da reisen vart i 24 timer.

NJ den 19. mai 1995

Våknet opp tidlig en regntung morgen. Hyggelig var det å få en innholdsmettet frokost som vel kan sies å være like tung som morgenen. På fjernsynet var det OJ Simpsonsaken som var den store begivenheten. Presis klokken åtte ble vi tatt ombord i buss til den første utflukten, til West Point Military Academy.

Veianleggene er naturligvis fantastisk fine, men det som slår en er hvor grønt og pent det er langs de store motorveiene. Høye, fine trær beskytter bebyggelsen mot støy og støv fra trafikken. Praten går livlig i bussen, og ingen skulle tro at disse menneskene har hatt en meget kort natt. Kommentarene beskriver overraskelse og begeistring over det som vi så på vår vei. Enkelte prøver seg likevel med "Jeg liker meg best i Porsgrunn, jeg," "Neimen jøss, se på det derre 'a." Køene til bomstasjonene tar virkelig tid. Dette er noe å tenke på når vi klager på bomstasjonen på Borgestad. En ulykke på motorveien forsinker ankomsten vår en god del. Køen står helt stille omkring oss. Med god utsikt fra bussen har vi nok å se på. En kan jo se rett ned i bilene omkring bussen. Noen leser aviser, noen spiser og en ber. De fleste bruker tiden godt. "Spør sjåføren om han har sett "Speed"!" "Har'u peiling på hvor vi er henne?" "Ja, i Amerika" "Å den som hadde hatt en kald pils"

West Point

Første delen av besøket ved West point var viet en seremoni til minne om Captain Robert Moffat Losey, som var den første amerikanske militære som mistet livet i den annen verdenskrig. Dette skjedde på Dombås og derfor er altså Norge involvert i dette. Lunsjen ved West Point Club var meget velsmakende, og som alltid i USA var det rikelig av alt. Undertegnede representerte den norske kontingenten svært ivrig under denne seansen. Kroppen fikk sitt.

En liten hilsen fra 516.
Adler stor først opp og da måtte alle opp. Full sengestrekk og indretjeneste. Jeg gleder meg til i kveld for da får jeg egen dyne. Humøret og spiriten på rommet er på topp. Vi holder muligens ut sammen. Vi kommer tilbake med mer info i morgen fra 516.*

Toralf, Morten Ivar og Adler

*PS.
Det kom aldri flere innlegg. Men de holdt da ut hele turen!

Redaktøren

Omvisning på West Point

Meget pratsom guide som forklarte og fortalte oss om forhold og historie. De fleste kastet seg med liv og lyst over rallemikket. Plastposene ble fylt med de fineste saker. Kjekt å ha. Turen tilbake til hotellet tok mer tid enn vi hadde regnet med. Endeløse, stillestående køer er visst en del av hverdagen for vårt vertskap.

På kvelden var det duket for stor mottagelse og "bli-kjent-kveld" på hotellet. "Get Together Party" i stor stil med hele 17.-maikomiteen og alle gjestene fra Norge. Stående party med drinker og lite mat. De forskjellige gruppene bidro med sine kulturelle spesialiteter. "Heimdal" representerte vår gruppe, mens undertegnede forsøkte å nå fram gjennom en skurrende mikrofon. Vi ga det vi hadde, men vakte vel ikke den største ovasjon. Enkelte slo ut håret, mens andre valgte en tidlig retrett. Skribenten valgte det siste.

NJ den 20. mai 1995

Sol fra blå himmel ved frokosttid. Vi ble hentet i buss kl. 11 og fraktet under høy stemning avsted til Noreg Lodge, Marboro, NJ. Her var alt lagt til rette for at vi skulle ha en hyggelig dag. Våre venner fra SAS-korpset var også til stede. De bidro også til å skape høy stemning. Vertskapet hadde ikke spart på konfekten, så alle behov ble dekket. Først ost og kjeks, senere grillmat, salat og kaker av alle slag. Korpset spilte konsert på plenen foran Losjens bygning.

Konsert i det grønne med påfølgende marsjøvelse. Stramme musikanter i taktfast fremmarsj gjorde sterkt inntrykk på vertskap og gjester. Frk. Mona er ingen dårlig frontfigur!

 
 
 
Etterhvert som dagene gikk, kom vi i prat med mange hyggelige norsk-amerikanere. Forbausende mange kunne snakke norsk, selv om det var 2. og 3. generasjon nordmenn. Eiendommen ligger fint til, med høye trær omkring området. Huset har medlemmene bygget selv på dugnad. Et fint anlegg.

Et sportslig opptrinn ble nok dagens høydepunkt. Fotballkamp mellom SAS Symphonic og våre egne spillere fra Porsgrunn All Stas (All Star?) utviklet seg til en storartet tvekamp. Til tross for motstandernes lumpne knep og trix, var våre spillere langt overlegne sine motstandere. Man lot til og med SAS vinne med fire mål. Dette var av ren høflighet. Helst bør man ikke fremheve enkeltprestasjoner, men frk. Anita Sund kastet seg inn i kampens hete med dødsforakt. Herr Karl Ivar Birkelands markante skikkelse var i solid funksjon i målområdet. Nevnes bør også herr Toralf Halvorsens kampvilje. At herr Rolf W. Johanasen skulle vise seg på sportsarenaen forbauset flere. Unge David "Påsan" Teigen viste en voksen framferd og iverksatte diverse lumske utfall mot motstanderne. Alle de deltagende blir på denne måten premiert for sin kampånd og bramfrie opptreden. Takk!

Som leder for tilskuerne må herr Magne Staaland nevnes spesielt. Med iherdige geberder dirigerte han spillerne under kampens hete frem mot tap med ære. Vår takk symbolisertes ved overrekkelse av gaver til vertskapet ved Noreg Lodge. Alle var enig om at det hadde vært en fin tur.

På hjemveien ble det avsunget diverse hyggelige sanger i bussen. Et moralsk overtramp stod unge Morten Tveraaen for ved sine kasserneinspirerte innslag. Dette vil bli drøftet med hans mor senere. Sol og varme var med på å gjøre det hele til en strålende dag for oss alle.

Søndag den 21. mai - "17. mai-dagen"

En storartet dag som skribenten har vanskelig for å beskrive. Opplevelsene har vært så mange og varierte at alt dessverre ikke kan få plass i en begrenset dagbok.

Brunsj på hotellet fra kl.9. De sedvanlige kraftbomber bestående av egg, pølser, bacon, stekte poteter, og digre wienerbrød. Et solid grunnlag for en solid innsats videre på dagen.

Bussen kjørte oss alle i stivpynten ned til 5. avenue i Brooklyn hvor opptoget skulle begynne. Allerede da vi kom fram, en god time før start, var stemningen høy. Et enormt oppbud av band, folkedansergrupper, losjemedlemmer og folk fra fjern og nær var samlet. Dessverre måtte Rune bli igjen på hotellet fordi han ikke var bra. Han var savnet av alle på turen.

Porsgrunn All Star Band hadde æren av å gå først i opptoget, etter 17.-mai-komiteen. Folkene langs ruta klappet og viste at de satte stor pris på oss. Det var stort for oss alle å få være med på denne begivenheten. Ved enden av ruta var det satt opp en tribune for VIP og der var vårt korps reservert plass. Alle paraderte foran oss. Innimellom spilte korpset, for å sette feststemningen noen hakk høyere, om mulig. Deltagelsen i opptoget var mye større enn mange av oss hadde forventet.

Enkelte av innslagene var vel såpass liksom-norske, at vi av og til måtte trekke på smilebåndet. Endel smør på flesk av knapper og glansbilder. Innsats og velvilje manglet det så absolutt ikke. Helhetsinntrykket er svært positivt. Rulleskøyter og bunad!

Våre egne, smukke bunadkledde flaggbærersker bør fremheves. Synnøve Solbakken ville vært misunnelig. Temperaturen var høy og sola skinte fra skyfri himmel. Da opptoget var over, ble vi fraktet til Bay Ridge Manor der vi mottok et velfortjent måltid. Som alltid var det rikelig av alt, så stemningen sto snart i taket. Lokalet var i en kjeller med liten plass, men trengsel gir samhold. Porsgrunnssangen ble avsunget i stram givakt. Det er viktig å markere seg.

På kvelden deltok vi på treff ved Nansen Lodge. Våre venner fra SAS spilte underholdningsmusikk. Her var både dans og drykk. God stemning på alle plan. I bussen hjemover fikk vi besøk av Leif Arne Tangen Pedersen som satte stemningen enda noen hakk høyere. Vitsene var forholdsvis grovkornet, men passet for anledningen. Det var likeledes en fornøyelse å høre ham spille og "røre" på klarinett. Skribenten avsluttet kvelden her, mens andre lot begivenhetene utvikle seg videre. "Hvem vet, - inte jag?"

Mandag den 22. mai 1995

Avreise fra hotellet tidlig formiddag. Været holdt seg like godt. Målet for dagen var Philadelphia, Pennsylvania. Spredt allsang og tilløp til munterhet i bussen. Kaldluftsystemet på bussen har gitt endel av reisedeltagerne halsesyke. Gode råd, med og uten promille, ble overbrakt.

Philadelphia er en stor by, men har ikke så mange skyskrapere og trafikkmaskiner som andre steder vi har vært. l den gamle bydelen, som vi besøkte, har man bevart 1700-talls-bebyggelsen meget godt. Her ligger USAs historiske vugge, og området blir da også vist fram med stolthet. Alle gikk omkring i bydelen spredt og i klynger, så undertegnede vil ikke detaljbeskrive sine egne gjøremål. (Det dreier seg i stor grad om mat.) Ellers må Liberty Bell og Independence Hall, nevnes. Endel av oss fikk noe ut av dette. Amerikanerne er stolte av sin historie, og er dyktige til å lage symboler på nasjonens selvstendighet.

På kvelden besøkte vi Fredriksten Lodge utenfor Philadelphia. Deres eiendom er ganske så storslagen. Et skikkelig herskapshus som ikke manglet fasiliteter.

Den løsslupne væremåten vi har møtt tidligere, fant vi mindre av her. Det vanket god mat, og som takk kvitterte "Heimdal" og undertegnede, samt pianør Rolf W.J. En konsert som samlet vel ikke fortjener høyeste karakter. Samklangen var ikke videre iørefallende. Stemningen steg likevel mot alle odds, og da vi dro, ble det fremsagt varme takksigelser.
- og takk for det!

Tirsdag den 23. mai 1995

Tur inn til Manhattan for alle. Denne dagen var til fri disposisjon for enhver. Referenten vil derfor ikke detaljbeskrive noe videre, men bare nevnte noe. New York inneholder vel det meste av hva en opplevelseslysten turist kan ønske seg. Tre av oss fikk en uforglemmelig helikoptertur over Manhattan. A få se denne kolossale byen fra luften gir deg en utrolig mulighet til å se hvor stort og innholdsrikt det hele er. Enten man velger å gå omkring, eller setter seg på en benk ut mot folkevrimmelen, vil du se mer enn du har trodd var mulig. Her finnes alt. Rike, fattige, hvite, fargede, halte og spreke, tiggere, limousiner, musikanter og predikanter etc., etc. Enhver må huske sine egne opplevelser.

Onsdag den 24. mai 1995

Nok en morgen med egg og bacon. Mange kunne ønske seg litt variasjon i kosten etterhvert. Avreise allerede før kl. 9.00 for denne dagen skulle komme til å inneholde et spekket program. Første stopp var besøk ved rådhuset i New York, Manhattan. Her ble vi vist rundt av en meget kunnskapsrik mann, som sørget for at vi kom inn overalt selvom det foregikk høringer og forhandlinger. Noe som imponerte oss meget var at ordstyreren avbrøt høringene for å hilse Porsgrunn All Star Band. En slik dannet høflighet ville vi aldri ha opplevd hjemme. Gjestefriheten går helt til topps i samfunnet. Omvisningen var virkelig interessant, og vi ble forklart hvordan administrasjonen fungerer i denne enorme byen. Bygningen var i seg selv også interessant, med alle sine historiske klenodier og enestående kunstsamlinger.

Helt utenfor de utleverte programmet ble vi så guidet til et stort museum på Manhattan som har indiansk historie og kultur som tema. Kunst og tradisjoner ble presentert i en unik bygning. Dette var en fin opplevelse, men førte til at kom for sent til avtalen med Sjømannskirken. Der hadde man ventet lenge på at vi skulle komme. Selvom maten var klar på bordet, måtte vi sette igang konsert med en gang. Denne delen av besøket overlates til den enkeltes hukommelse. Det smakte meget godt med grovbrød og makrell i tomat. Vi ble behandlet som gjester, og hadde det bra. Temperaturen var høy den dagen, så det var slitsomt å sitte på bussen. Vi ble kjørt til FN-bygningen der vi fikk komme inn i hallen og besøksrommene med souvenirbutikkene i underetasjen. Hyggelig å være der. Vi krysser av på kartet og farer videre.

På Broadway hadde vi billetter til "Showboat". Vi som fikk gleden av å se denne forestillingen, vil huske den lenge. Store kunstneriske prestasjoner og helt fantastisk regi. De utrolige sceneskiftene gjorde spesielt inntrykk på oss. De tre timene som forestillingen varte, ble borte på et blunk.

Denne dagen har vært helt fantastisk, og vi er takknemlig for det vi har opplevd. Arrangørene skal ha stor takk for å ha tilrettelagt det hele så fint.

Torsdag den 25. mai 1995

Fridag for alle. Noen reiste til en musikkforretning for å kjøpe instrumenter. Andre besøkte et enormt kjøpesenter, og trengte det meste av dagen for å finne veien ut igjen. På morgenen hadde vi en musikalsk øvelse, til glede for oss selv og forhåpentligvis for vårt publikum imorgen.

Fredag den 26. mai 1995

George kom og hentet oss på morgenen. Enkelte hadde nok brukt fridagen til mer enn å hvile ut, men alle var på bena ved hanegal.
Første stopp på veien var lunsj og konsert ved Norwegian Christian Home & Health Center i Brooklyn. Her ble det igjen mye god mat og begeistret mottagelse. De gamle norsk-amerikanere viste klart at de satte pris på den musikken som vi hadde valgt ut. "Norge, mitt Norge", "A eg veit meg eit land" "Valdresmarsjen" og annet. Denne musikken vekket tydeligvis gode minner hos de fleste. For oss var det like rørende opplevelse å få snakke med alle disse veteranene som hadde forlatt "Gamlelandet" for så lenge siden, og som alle hadde sin helt spesielle historie å fortelle. Hos mange var språket en broket blanding av engelsk og norsk, og hverken de eller vi var klar over hvilket språk det ble snakket på. Det ga høy prestisje å være født i Smedgata på Vestsiden i Porsgrunn i 1894! Konsertens klimaks må vel kunne hevdes å ha vært felles avsynging av "Nidelven stille, så vakker du er" akkompagnert av Rolf på flygel, med sterk medvirkning og upåklagelig innsats fra Toralf. De iherdige øvelsene bak i bussen i sene nattetimer har virkelig båret frukt. Finalen med korpsets fremføring av "Norge i rødt, hvitt og blått" satte et kraftfullt punktum for en god konsert. "Intet sete...."

Vår vennine Evelyn E. fra Larvik, var denne dagen i storform, og fotfulgte oss gjennom hele dagen. Selvom George ikke åpnet bussdøren på gløtt for henne en eneste gang, greidde hun å forsere alle Brooklyns forhindringer med dødsforakt, og fikk med seg alt vi deltok på. For de utvalgte få, fremførte hun på strak arm "Sørensens Reinlender" på piano med veska på armen!

Ferden gikk videre til neste foringspost. På en nordisk restaurant i Brooklyn vanket det kjøttkaker, snittebønner og kokte poteter, akkompagnert av "Vestland, Vestland" med Sidsel Kyrkjøebø under ledelse på kassetten av Egil Monn. Om vi er norske ? Neste programpost var konsert ved First Evangelical Free Church i Brooklyn.
Miljøet var kan hende ikke så løssluppent som på Gamlehjemmet, men mange lommetørklær ble observert under fremføringen av de nasjonale sanger. Et uforglemmelig syn for oss alle var da George ikke kunne finne en åpen dør ved ankomsten til kirken. Nevnes bør også "Prestens Tale" om tørst, som ble ganske så aktuell etter som den utviklet seg. Tørsten, i mer fysisk forstand ble grundig slukket på kirkekaffe med vafler etter konserten. Tilbake på hotellet ville enkelte feire "siste natt med gutta", men det er er en annen historie.

Lørdag den 27. mai 1995

Lang dags ferd mot natt. Venting, innkjøp av kvota med mer. En vil ikke trette den utholdende leser med detaljbeskrivelser. Alle må kunne være enig om at hjemturen var lang og slitsom. Mellomlanding på Island, og mer egg og bacon på flyet hjem. Ødegaardens bussreiser ventet på oss på flyplassen. Mette av inntrykk ble de fleste tause på hjemturen.

EPILOG

Det er umulig å få skrevet om alt, og å få nevnt alle i en slik liten reisebeskrivelse. Vi har alle våre private inntrykk av denne helt fantastiske turen, men jeg håper dette vil glede noen. Mange bør takkes for innsatsen på de forskjellige plan. I første rekke Brith og Egil, som har stått på for oss og lagt alt så godt til rette. Våre venner i 17.-mai-komiteen i New York og våre gjestefrie vertskap i Sons of Norway fortjener også stor takk. Mange nye venner har vi også fått gjennom Porsgrunn All Star Band.

La oss håpe at dette korpset ikke forblir et engangsfenomen, men kilde til nye reiser og opplevelser. Takk for reisefølget. Vi møtes Igjen I Gamle N.O.R.G.E. !!!

Takk !!

Anders Vangen