New York "Here we come!"

Fredag:

Avreise fra Porsgrunn /diverse steder i Telemark samt en gjeng fra Drammen. En liten gjeng fra Telemark hadde startet grytidlig fredag morgen og satt pent og pyntelig på Gardermoen og ventet spent på de andre i flere timer.

Gjengen fra Drammen startet ca. kl. 09.00 og seg hør og bør måtte turen starte med en pils i taxien. Det smakte godt. Vel fremme på Gardermoen var gjensynsgleden stor. Ingen forsinkelser, men vi hadde god tid før ”takeoff” så alle fant frem til baren.

Flyturen var lang, men jammen gikk det fint. God mat og drikke sørget for at turen raste av gårde. Ja og så var det 3 stk som var så heldige at de fikk møte Kaptein Kåre Bjelland og pilot Tore Øystese i cockpiten. Fikk se ut av flyet helt fremme og fikk sett alle instrumentene som kapteinen måtte håndtere – var visst ikke store plassen der inne!

George møtte oss på flyplassen, men bussen vi fikk var noe redusert og liten. Bagasjen ble det knapt nok plass til. Vi måtte stable mye i høyden bakerst i bussen. Vi fikk siden vite at en annen buss ankom flyplassen flere timer for tidlig og den måtte George sende hjem igjen. Med fullastet buss gikk turen mot Days Inn / South Plainfield NJ. Landet er flatt og øde. Ute i forstaden ligger hotellet og her blir vi innkvartert en etter en. Hotellet – ingen luksus, men hva gjør vel det? Vi tok en øl og smilte likevel – gjengen var samlet.

Lørdag:

Tidsforskjellen tar litt innpå – vi våkner tidlig og er lys våken. Her er det bare å stå opp. Litt grått i været, men ikke så kaldt. Frokosten ble en skuffelse. Salen kun plass til 10 ad gangen og vi er en gjeng på 46 stk? Buffeen bestod av Bagels (som helst måtte ristes i hel før den kunne inntas) med en type smøre ost eller syltetøy eller alternativt cornflaks med melk. Ned gikk maten likevel. Terje fant fort ut at her måtte noe gjøres! Han kjøpte inn ferskt brød og pålegg og serverte sin kone frokost på sengen hver morgen – heretter.

Innen frokosten var over skinte solen og varmen steg. Her var det bare å finne frem shortsen!

Vi blir hentet i fin buss med air-condition og fraktet til Noreg Lodge. Vi blir møtt hjertelig velkommen med deilig lunsj og masse deilig kald drikke. Varmen stiger og det er deilig å leve. Aagot og Synnøve hadde en ”horn til horn talk” og fant ut at livet var deilig …….

Marsjøvelse og øvelse på klypenoter ble gjennomført på plenen med knall og fall. Sønner av Norge gledet seg over musikken. Mer øl ble servert og vi tok i mot med takk.

Tilbake til hotellet skulle baren ”Chrsytal” testes. Vi ble ikke samlet hele gjengen, men baren ble likevel godt innviet.

Søndag:

Brooklyn neste! Med buss vi ankom starten på paraden. Her var det bare å stille opp – snart så var vi i gang, men måtte stoppe likefort som vi hadde begynt å gå. Etter flere start / stopp var vi i gang på 5’av i Brooklyn og gjennomførte marsjeringen med stil. Mange norsk-amerikanere med bunad og det hele så oss komme først i toget. Været var overskyet, men foreløpig ikke så kaldt. Må nevnes at NYPD var tilstede både til hest og i bil før og under paraden. Vel gjennomført fikk vi sitteplasser rett ved ”hovedsete” og hadde stjerneplass med utsikt til resten av paraden. Nå ble været kaldere og kalder så i bare skjorteermene ble det en kald fornøyelse, men som de vikinger vi er overlevde vi denne seansen med noen ”raske” marsjer i blant.

Vi jublet da vi endelig fikk komme i bussen igjen, frosne som vi var og ikke minst tok sulten helt overhånd.

1 time med buss og vi fant frem til Nor-bu Lodge, Sons of Norway fra Lake Telemark. Kjempefin tømmerhytte de hadde med en president fra Bergen. Gleden var stor da maten ble servert og jammen smakte det godt. Vi spiste dem nesten ut av huset. Konserten gikk strålende og alle var fornøyd. For noen var det artig å praktisere engelsken, mens norsk-amerikanerne nok synes det var artig å praktisere sine avslepne norsk kunnskaper med oss nordmenn. Kvelden gikk fort – vi avsluttet denne kvelden med en Budweiser på Crystal mens noen holdt koken litt lengre og avsluttet festen på rom 132.

Mandag:

Den store sightseeing dagen. Været var grått, men humøret holdt vi oppe (på den fronten skinte solen hele tiden).

1 time busstur inn til New York City. Først ble Ellise Island besøkt – stort museum fra emigrasjonstiden. Vi fant flere linker til Norge – her var gamle tiner – gamle klær – gamle reisekister osv. Videre til Frihetsgudinnen. Vi gledet oss svært til å besøke hatten på den edle damen, men ble fort skuffet. Det var nemlig tusenvis av andre som hadde sammen tanken og vi hadde tilmålt tid. Vi knipset og knipset – shoppet suvenir mens regnet meldte sin ankomst.

FN-Bygningen neste stoppested! 46 gale nordmenn okkuperte restauranten og fikk oss en deilig lunsj. Nå var vi nesten utsultet etter flere timers sightseeing. Vi kjøpte kort og frimerker for stempelet fra FN er unikt og dette ville alle teste. Vi lå / satt / sto overalt og skrev som gale…. Også her var tiden knapp. Mer sightseeing skulle gjennomgåes.

Videre gikk turen til Empire State Building. Til topps skulle vi samme hva… Forvirringen var stor da køen viste seg å være lang og vi fikk skarve ½ timen på å nå toppen – se oss omkring – og shoppe suvenir. En gruppe på 10 stk løp som gale mot billettluken der det stod ”groups only” – ”ropte og skrek” at vi hadde dårlig tid, men ville så gjerne alt se! Spesialbehandling fikk de 10 som ble geleidet via noen baktrapper og rett inn i showrommet. ”Skyride” satte i gang. Alt begynte å bevege seg. Her var duket for helikopter innblikk og berg og dalbane fart. Det gikk unna. Etter 20 minutter løp vi videre i hælene på en guide mot heisen som tok oss med til topps – 86 etg. høyere. Grunnet tåke ble utsikten en skuffelse, men vi fikk da se bakken langt der nede og vi kunne heretter si: vi har vært her! Så bar det fort ned igjen!

Word Trade Center skulle vi egentlig også innom. For tiden den aller høyeste skyskraperen i NY. Man blir ganske svimmel av høyden. Grunnet tåke og grått vær var den dessverre stengt, men hva gjør vel det når vi har flydd 86 etg. opp i luften allerede.

Det ble mye bussing frem og tilbake til/fra New York. Toralf sto for underholdningen med vitser og sang.

Merkelig nok var gjengen denne kvelden ganske slappet og trøtte! Kald øl lokket på rommet. Ingunn hadde gebursdag denne dagen. Alle ble samlet på rom 130/132. Vodka og Konjakk skulle smøre strupene. Noen inntok middagen på Red Lobster og andre på pizza bar. Kvelden ble avsluttet ganske sent med høy stemning.

Tirsdag:

Ny spilledag. Startet med buss tur (så rart?) til et eldresenter for eldre i rullestol opprettet av en nordmann – Eger Nursing Home. Vi holdt en glitrende konsert og de eldre koste seg en masse. De viste svært mye glede over vår musikk. Kaffe og kaker ble servert. Kjempe godt, men skikkelig kaloribomber og uten annen mat i kroppen så sank den kaka i magen som en stein. Elm park Inn var neste stoppested for middag. Buffeten var fylt med masse nydelig mat og vi spiste oss stapp mette.

Om kvelden holdt vi konsert i Zion Lutheran Church. Det gikk fint. Glimrende akestikk – det var artig å spille. Kaffe og kaker ble også her servert.

Vel ”hjemme” på Days Inn bar det rett bort til Crystal bar. Torbjørn og Toralf spanderte en øl på alle og da var vi selvfølgelig med. Denne kvelden tok det helt av. Til og med musikk var det denne gangen og baren holdt det gående til kl. 01.30, men da var det også slutt og vi måtte forlate baren. Noen amerikanske gutter fulgte nøye med på ”festen vår” og ville svært gjerne delta. Helt på slutten danset vi både på gulvet og på barkrakkene. Det var for øvrig noen som absolutt hadde lyst til å stå på hendene, men da sa innehaveren stopp! Nei det fikk vi ikke lov til!

Kvelden ble for noen avsluttet som seg hør og bør på rom nr. 132.

Onsdag:

New York sightseeing nr. 2.

Lincon Center første stoppested. Var ikke helt klar over hva denne bygningen var, men ble fort forklart at det var til sammen 3 store konsertsaler fordelt på musikk sjanger. Ikke mye å se, men artig å ha vært der. Videre gikk turen til den norske sjømannskirken. Vi ble ønsket hjertelig velkommen og ble servert god norsk lunsj. Alle kastet seg over den deilige maten og kunne neste ikke få nok. Bare helt nydelig var det. Saxegruppen holdt konsert – bra synes vi andre som fikk sjansen til å høre på. Da Øyvind sang ”Over the Rainbow” var det ei lita søt jente med hestehalen på snei og liten kjole som sang med av full hals. Hun hadde klokkeklar stemme og var helt med. Da vi alle klappet for saxegruppa bukket hun høytidelig med hode helt ned til tåspissene. Det var et syn vi andre bare måtte nyte – og vi fikk oss en god latter.

Busstur igjen! Gjennom Harlem vi skulle. Maten hadde nok slått oss helt ut for flere og flere sloknet etter tur og gikk litt glipp av turen gjennom Harlem. Harlem har vi vært der?????

Våknet plutselig da vi var inne på Brodway. 4 timer til rådighet for å rusle rundt på Manhatten og i Brodways gater før showet ”Annie get your gun” startet. Det ble en ubeskrivelig opplevelse. Bare å være på Brodway var en opplevelse. Skyskrapere over alt. Glitter og stas. Hoteller i særklasse. Noen hadde greid å lure seg inn på et og fikk service så det holdt med vin og det hele. Restauranter over alt. Noen fant ”Hard rock cafe”, noen fant baren og alle fant suvenir butikkene som lå tett i tett overalt. Tiden gikk fantastisk fort og snart var tiden inne for theater. Theateret fant vi – her kunne også toppetasjen nåes med utvendig heiser – dette måtte selvfølgelig testes. På toppen 48 etg. var en restaurant sm gikk rundt sin egen akse. Det svimlet – samtidig så vi ned på mylderet på bakken langt der nede og da gikk det rent rundt for enkelte.

Annie get your gun var et fantastisk show. En opplevelse det var verd å ta med seg. Kall det gjerne et adrenalin kikk. På bussturen hjem var alle utslått og det var ganske stille. Mange tok kvelden. Noen holdt det selvfølgelig gående i alle fall som fremdeles hadde nok å drikke på.

Torsdag:

Utfluktsdagen – valgets kvaler – Atlantic City eller New York på nytt? De fleste valgte Atlantic City og angret ikke på det. Været så ut til å lette og jo nærmere Atlantic City vi kom jo mer skinte solen og varmere ble det. Noen hadde passet på å ta med skift, men andre rent hadde glemt dette og gikk til innkjøp av T-skjorter eller kjole.

Byen bestod kun av digre luksus hoteller og store Casino haller. Det var fullt av casino overalt med glitter og stas. Her fant vi mange sarte sjeler (mest eldre) som satset alle pengene sine på spill. Det var bare å sette kredittkortene i automaten og spille villig vekk! Vi ny ankomne og ferske fikk utdelt hele $14 for å spille på eller beholde til mer fornuftige ting. Selvfølgelig var det mest artig å teste spillene, men du verden hvor fort pengene forsvant. Ja noen vant da litt, men ikke mange dro hjem med gevinst. ”Hard rock cafe” ble behørig besøkt – god mat og drikke. Her var de strenge å trengte passet som bevis før ølet ble plassert på bordet. Ganske morsomt for de av oss som hadde nådd en høyere alder. Grensen var 21 år og de fleste av oss var langt over denne, men vi bare smilte. Vi vandret ellers rundt på piren og kikket på livet i solskinnet. Noen av oss vasset med tærne i kjølige Atlanterhavet – kaldt men deilig. Innkjøpet denne dagen var varierende fra solbriller til $1,- til lekre kjoler og dirty kamera. Tormod og Egil holdt liv i bussen på hjemturen med vitser og historier, og Kirsten var helt med mens de andre helst ville sove.

Tilbake på Days Inn var det duket for felles samling som skulle foregå på Crystal bar. Ingunn og Toralf’s siste dag skulle feires. Det gjorde vi til gangs. Alle hans artige poenger ble tatt med i en sang og utdeling av noen små gaver var ikke til å unngåes. Litt slitne var vi nok for noen tok tidlig kvelden. Men fortsatt var det noen som var ”still going strong” og fortsatte festen på rom 244 denne gangen – samt rom nr. 150 og 224. Ja her var det bare å velge rom – sette seg ned med en øl og orket du ikke det lengre var det bare å bytte rom…..! inntil man fant sitt eget rom og fant den myke sengen…..!

Fredag:

Philadelpia.

Vi ankom ”Visitor Center” etter en ”rask” busstur. Her fikk vi møte to kjekke damer som skulle geleide oss rundt for dagen. Først var det kino som sto på programmet og inn vi gikk. Tar jeg ikke helt feil var det nok noen som sov igjennom denne – hva kunne det komme av mon tro? Men litt historie fikk vi da alle med – det var i denne byen frihets-erklæringen hadde funnet sted. Vi lengtet etter mat så en restaurant var neste stoppested. Vi skulle geleides på samme sted alle man, men en gjeng på 6 fant det for godt å hoppe av lasset og trillet inn på nærmeste pub. Det ble en artig opplevelse med god mat og en vertinne som ikke visste hva godt hun kunne gjøre for oss nordmenn. Hun delte ut glass og skravlet i vei under hele måltidet. Vi måtte for ordens skyld svinge innom ”Liberty Bell” og fikk tatt noen bilder, men køen var lang for å få den på nært syn. Vi nøyde oss med utsiden. Vi ville gjerne ha litt tid på Gallery – det store shoppingsenter. Her fant vi igjen de andre.

Nå skulle det handles. Senteret var stort så først var det kjekt med litt orientering – tiden var knapp. Innen vi hadde kikket litt og orientert oss om hvilke butikker som fantes rant tiden ut – nå måtte det handles. Tror ingen gikk tomhendt derifra.

Fredriksen Lodge skulle nå besøkes for å få litt mat igjen og holde den siste konserten. Vi ble ønsket hjertelig velkommen med flagg og det hele. Maten sto klar på bordet. MMMmmmm – deilig. Konserten skulle holdes ute om det var oppholdsvær – det var det også en stund, men da vi hadde spilt noen låter kom dråpene tettere og tettere. Det ble en kort konsert. Vi fikk med oss møtet til Fredriksen Lodge og litt kaffe og kaker før vi tok turen tilbake til hotellet. Det var duket for nok en avslutningskveld, men jeg tror mange var ganske slitne og valgte sengen ganske fort.

Lørdag: (søndag):

Hjemreise dag – trist, men litt deilig også. Noen valgte å sove til siste minutt, andre var tidligere oppe og fikk med seg litt mer shopping før avreise. Nedpakking / utsjekking og lunsj – det gikk i ett.

Ble hentet i buss denne gangen også og alt fikk vi med oss. Ett stoppested til fikk vi før flyplassen. Selvfølgelig måtte vi innom brennvins-sjappa.

Vi var tidlig ute på flyplassen og hadde masse av tid til å kikke på taxfri-shopper og barene ble besøk. De siste mynter skulle brukes opp. Flyturen gikk fint og ganske stille. De fleste sov seg gjennom det meste av turen. Så var vi hjemme. Avskjeden var trist, men alle lengtet litt hjem til seg og sitt.

En ubeskrivelig tur vi aldri kommer til å glemme.
Takk til dem som har arrangert alt dette for oss.

Noen som husker…:

”Repeat after me: Fliflet Bræin”

”We have some gifts”

”Wait we have some more”

”Only for medisin”

”Goes in the washing-machine”